Tradisjonelt vurderes synoptikerne (Syn) som mer historisk korrekte enn Johannesevangeliet (Joh). Det er flere eksempler som støtter en slik påstand. Blant annet er det uoverensstemmelse mellom Syn og Joh når det gjelder plassering av hendelser i Jesu virke – jfr. Tempelrenselsen som i Syn er plassert i ”den stille uke”, mens den hos Joh finner sted rett etter at han har begynt sitt virke.
Som representant for en av de synoptiske forfatterne påberoper Lukas seg vitenskapelig troverdighet ved å vise til systematisk gjennomgang av tilgjengelig kildemateriale (Jfr. Luk. 1:1-4). Siden det er relativt godt samsvar mellom Lukas og de to andre synoptikerne, tas dette til inntekt for påstanden om en historisitet som ligger nærmere virkeligheten.
På den andre side er det noen områder hvor Joh framstår som mer historisk troverdig enn Syn. Dette gjelder f. eks.:
• Jesu virke strekker seg over tre år (hvor langt hos Syn?)
• Plasseringen av korsfestelsen (Jfr. Joh. 18:28) – hvilken tradisjon følger vi?
Evangelieformen er ikke en form som ble benyttet av de samtidige historieskrivere (som f. eks. Josephus). Den er rett og slett en helt ny litterær genre. Nå gjør i særdeleshet Lukas seg flid med å skrive Jesushendelsen inn i historien. Hva som er årsaken til dette, kan vi bare gjette oss til, men en besnærende tanke er at Lukas og Apostlenes gjerninger er skrevet som grunnlagsmateriale for Teofilus som skulle bruke dette i sin prosedyre som Paulus´ forsvarer i rettssaken i Rom.
Likevel kan det ikke ha vært evangelienes hensikt å framstå som historiske bøker. Dersom det hadde forholdt seg slik, vil jeg anta at det hadde vært mer naturlig å velge en framstillingsform som fulgte den gjeldende mal for slike dokumenter. Med en annen målsetting kan det hende at til og med et øyenvitne velger en annen kronologi og en annen seleksjon enn ”den tradisjonelle” for å få fram sin fortolkning av Jesushendelsen (Jfr. Joh. 20:30 og 21:25). Det er i dette lys jeg fortolker Joh:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar